Abonner på artiklerHolde varmen
Denne artikkelen skal ta for seg en del tips om hvordan man holder varmen på tur på vinteren (og kjølige vår- og høstturer). Mange tror man bare må "lære seg å fryse" for å kunne drive med friluftsliv på vinteren. At det meste handler om at kroppen venner seg til å være kald. Det trodde også jeg da jeg skulle begynne å telte på vinteren, men jeg har lært at det faktisk i mye større grad handler om varme klær og ikke minst gode vaner. Klær har vi skrevet om i flere andre artikler (Innerlag, Mellomlag, Klær på natten, Skisko og Hodeplagg), så her skal jeg bare konsentrere meg om vanene.
Ved hjelp av disse tipsene klarer vi stort sett å unngå å fryse, men det er etter å ha brukt mye tid og turer på å opparbeide rutiner slik at det går av seg selv. Likevel går det nesten ikke en tur forbi uten av vi er kalde. Er man kald er det bare en kroppsdel som er kaldere enn den vanligvis er, mens om man fryser er det ubehagelig. Mitt største problem med å holde varmen på vinteren er når jeg venter for lenge med å ta på ekstra klær eller bevege meg, og hele kroppen begynner å fryse. Da tar det veldig lang tid før jeg får opp varmen igjen. Denne artikkelen tar utgangspunkt i hvordan jeg fryser, men selv om Staffan ikke fryser like lett som meg og på en annen måte har han også bruk for disse tipsene, så jeg tror det kan være relevant for andre også.
Underveis er det sjelden et problem å holde varmen så lenge man er i bevegelse. Det er først når man står stille at man lett blir kald. De fleste har sikkert hørt det før, men noe av det viktigste er faktisk å ta på seg en varm genser i pausen. Likevel er det lett å slurve med det og tenke at pausen uansett er kort og man orker ikke ta fram genseren, ta av jakken og sette den på. Denne vanen burde man få inn så fort som mulig, for man kan miste mye varme på få minutter når kroppen er i ro etter å ha jobbet og svettet med tung sekk. Det beste er å ha en dunjakke man bare kan ta på over skalljakken, men skifter man med én gang man stopper mister man ikke så mye varme selv om man må ta av jakken for å få på en genser. Når pausen er over lar jeg genseren sitte på en halvtime til mens vi går sånn at jeg er varm når jeg skal ta den av igjen.
Et annet velkjent tips er å kle seg så man svetter så lite som mulig. Kle deg heller litt for kaldt når du går. Det er sjelden man trenger mer enn én eller to tynne ulltrøyer og skalljakke på overkroppen, og en ullstilongs og skallbukser på beina når man er i gang, selv om man trenger en tykk genser når man er i ro. Dette er særlig viktig når det er ganske kaldt ute (kanskje ca -15 og kaldere), når marginene er mindre. Om man svetter når det er kaldt leder det bort varmen mye fortere, og man må bruke mye energi på å fordampe væsken om man ikke har ekstra skift.
Noe av det viktigste man bør lære seg for å holde varmen er å hele tiden være bevisst på varmetap. Det kan være vanskelig i begynnelsen når man er vant med å fort kunne bli varm igjen og skifte til tørre klær. Man kan for eksempel gjøre veldig mye med bare én hånd om man bare bruker litt mer tid, som å smøre ski (som også kan gjøres uten å ta av vottene om man har tålmodighet og myke votter), spise lunsj og pakke sekken. Den andre hånden er god og varm i votten og man kan bytte når man blir kald. Om man må ta av begge vottene er det lurt å enten ha dem festet med en strikk til håndleddet eller i hvert fall legge høyre vott i høyre lomme og venstre vott i venstre lomme, slik at man raskt kan ta dem på igjen. Legger man vottene på bakken eller lignende bør man være nøye med at åpningen vender fra vinden slik at det ikke driver snø inn i dem og vinden kjøler dem ned. Har man på tynne vanter eller torgvanter innerst kan man klare å gjøre det meste uten å ha helt bare hender. En viktig forutsetning for å holde hendene varme er at alt utstyr er i så stor grad som mulig tilpasset store votter, som at glidelåsene er lette å gripe tak i og spenner er enkle å håndtere. Test alt utstyr du skal kjøpe til vinterbruk med store votter i butikken, og fest på perler eller lignende på en snor i glidelåser som er vanskelig å ta tak i.
Oftest er det føttene og hendene som lettest blir kalde. Det største problemet er føttene, fordi det er mye vanskeligere å varme dem opp direkte siden man må knyte opp skoene og ta av flere lag sokker. Et annet problem er at de fleste har skisko med innebygget fór som etterhvert blir fuktig av svette og leder varmen ut mye lettere. Skoene blir også stive og iskalde under natten og det tar lang tid å få igjen varmen etter å ha tatt dem på. Vårt råd mot dette er bruke fuktsperre eller å kjøpe sko med løst fór (Varg eller Lundhags, se Skisko). Noen foretrekker å ta av skoene når de fryser på føttene og varme dem med hendene, men jeg syns det heller virker mot sin hensikt siden jeg sjelden har så mye varme i hendene om jeg er kald på føttene, og føttene kommer ut i den kalde lufta. I stedet prøver jeg å få opp blodsirkulasjonen ved å svinge kraftig med føttene mens jeg støtter meg med stavene. Å løpe så fort jeg kan rundt i snøen gjør bare at jeg blir sliten før blodsirkulasjonen kommer ned i føttene. Blir man kald på føttene eller hendene kan det også hjelpe å ta på seg mer klær på andre deler av kroppen. Man kan for eksempel ta på en ekstra stillongs på beina for å holde føttene varme, eller en ekstra genser for å varme hendene. Det høres kanskje rart (konstigt) ut, men det funker. Blir man varmere på resten av kroppen kjøles ikke blodet ned på vei til føtter og hender, og man får mer overskuddsvarme som kan gå til føttene og hendene. Grunnen til at man blir lettere kald på føttene og hendene er at kroppen "ofrer" mindre viktige kroppsdeler for å bevare varmen i de viktigere indre organene.
Når man slår leir og kommer inn i teltet er det veldig viktig med gode rutiner for å holde på varmen man har bygget opp. Om noen av de innerste plaggene er selv bare såvidt fuktige er det veldig viktig å enten skifte til tørre plagg eller man kan la plaggene bytte plass, slik at feks en ulltrøye som var innerst bytter med trøyen som var utenpå. Da tørker fortsatt den fuktige trøyen, men man slipper at fuktigheten leder varmen så lett fra kroppen. Jeg pleier å skifte fra vindluen til en ullue, ta av skallklærne (i hvert fall jakken, avhengig av om jeg skal rett i soveposen) og ta på en eller to ekstra gensere, dunjakken og en tykk ullbukse om det er ekstra kaldt, bytte i hvert fall de innerste sokkene og gjerne ta på et ekstra par raggsokker og dunsokker utenpå det. Alle fuktige klær "henges til tørk" på skuldre og i bukselinningen under natten for å tørke.
Publisert 11.10.2009
Lignende artikler: Innerlag • Mellomlag • Klær på natten • Skisko • Hodeplagg • Votter • Sy dunbukse