Abonner på artiklerSkisko
Fór og fuktighet
Også når det gjelder skisko burde man bruke lagprinsippet. Et skallag ytterst (lærsko), et mellomlag (tykke ullsokker og ullinnersko/ullkartanker) og et innerlag (tynne ullsokker). Hvert lag kan da tørkes separat. De aller fleste skisko lages med fór på innsiden. Fordelen med fór er at skoen sitter bedre og lettere former seg etter foten, som gir mindre gnagsår (skavsår) og varmer. Det er en bra løsning om man mest er på dagsturer og kan varme og tørke skoene hver kveld når man kommer inn. Om man derimot er mye på overnattingsturer i telt skaper det mer problemer enn det er verdt. Etter noen dager vil svette fra føttene samle seg i fóret under dagen. Skisko er lite egnet til å tørke i soveposen. De er store og klumpete, blir i veien og tørker langsomt, og man vil nesten garantert fryse på føttene under natten. Det beste er derfor å la dem stå i ytterteltet, eventuelt prøve å tørke dem ved siden av brenneren når den er igang. I løpet av natten vil fuktigheten fryse og skoene blir kalde og stive om morgenen. For hver dag samles det mer og mer fukt i skoene siden de ikke tørker under natten. Det kan ta lang tid før man klarer å varme opp hele skoen igjen, og jeg har mange ganger brukt langt over en time på å bli varm i føttene igjen etter vi er ferdige med å pakke ned utstyret og har begynt å gå. Løsningen på dette problemet er å finne sko uten fór, eller med fór som kan tas ut. En annen løsning er å bruke fuktsperre. Prinsippet med fuktsperre er at man holder fukten innenfor det innerste laget mot foten, slik at de ytterste lagene fortsatt er tørre og isolerer. Det fins spesielle vanntette sokker beregnet for dette, men for meg har seksliters poser gjort samme nytten. Dette hjelper en del, men det er ganske ubehagelig å gå med klissvåte sokker, og føttene blir myke og får lettere gnagsår. Skal man slippe å ta på seg våte sokker om morgenen må de tørkes i soveposen, og det er jo ikke særlig delikat å ligge med våte sokker som har vært flere dager i klamme skisko. Skisko med løs innersko er derfor å foretrekke. Da kan man ta dem ut av skoen om natten og tørke dem sammen med sokkene i soveposen under natten. På morgenen kan du sette på deg tørre og varme sokker, sette den tørre og varme innerskoen i skiskoen, og alt du må varme opp er læret. Da blir det faktisk en fornøyelse å gå ut av teltet om morgenen!
Uansett om man kjøper skisko med eller uten fór er det visse ting man burde tenke på. For å holde seg varm på føttene er min erfaring at noe av det viktigste er at tærne har god plass. Veldig mange skisko blir mindre mot tærne, og man må kjøpe sko som er for store på resten av foten for å få nok plass til å bevege på tærne. Bruk god tid til å teste mange ulike modeller med de sokkene du skal bruke. Kjenn etter hvor godt foten sitter i skoen og hvor lett den glipper i hælen. Det er stor forskjell på hvor godt skoen sitter rundt hælen, og får du lett gnagsår er det viktig å finne en sko som minsker friksjonen mellom hælen og skoen.
Materiale
De fleste fjellskisko lages i lær, som egner seg bra til turer utenfor oppkjørte løyper. Lærsko er stivere og mer holdbare enn langrennsskisko i stoff (tyg). En del skisko har også gummi nederst, som gjør skoen mer vanntett. Om skoen først lekker er det ofte på siden av skoen der skaren sliter mot læret og etterhvert lager hull. Noen skisko har også gore-tex membran for at de skal være mer vanntette. Dette har vi ikke testet i skisko, men mine fjellsko med gore-tex har vært mer vanntette enn Staffans som er uten, selv etter flere års bruk. Skisko varierer også i høyde og stivhet. Høye og stive sko gir mer stabilitet, men er tyngre å gå med. Om man kjører mye nedover er det bra med stabile sko, mens går man mest bortover er det mer behagelig med lavere og ikke like stive sko.
Hvilke sko man kan kjøpe avhenger av hvilken binding man har, så kjøper man binding først må man se etter sko som passer dem. Om man mest skal gå bortover og ikke på toppturer fins det i hovedsak to typer bindinger: 75 mm og Rottefellas BC-binding. For BC-bindinger fins det så vidt jeg vet ikke skisko med løs innersko, og det var hovedgrunnen til at jeg byttet til 75 mm. I Norge fins en skisko som heter Varg Polar for 75 mm binding med løs innersko laget av syntetmateriale som fungerer mest som ekstra støtte, men også isolerer noe. Ulempen med denne skoen er at innerskoen slites fort og isolerer ikke så bra siden den er av syntetmateriale. Vi har ikke testet denne selv, men har snakket med flere som har den. Staffan har til og med snakket med en butikkselger som heller anbefalte ham en sko til halve prisen fordi han visste Staffan kom til å reklamere Polar senere under vinteren om han skulle kjøpe den.
Vi bruker
Vi har begge samme skiskomodell fra Lundhags, som er flinke til å følge lagprinsippet også når det gjelder sko. Skoene vi har fungerer som et skallplagg med lær ytterst, en løs innersko i ull, og innenfor der vanlige ullsokker. Vi byttet ut skaftet på Husky 75 til Ranger, da den har en bedre snøreløsning og er noe lavere. Nederst mot sålen er det cellgummi som holder føttene tørre selv i råtten påskesnø. Disse skoene er vi begge veldig fornøyd med, og de har holdt meg varm på føttene selv under mange dagsturer og overnattingsturer på Svalbard i ned til 25-30 minus. Nå holder Lundhags på å utvikle en ny type skisko som ligner noe på den vi har fått spesiallaget, men med skaft fra Quest/Polar Quest.
En stor ulempe med disse skiskoene er at de koster 3000-4000 kroner. Prisen bør likevel ikke avskrekke den som bruker skoene mye fordi det bare er å bytte den delen som blir slitt. De er nemlig delt inn i fire deler: Innersko, lær, cellegummi og såle. En annen ulempe er at de kan bli for varme på turer sent i sesongen. Jeg har også fått en del gnagsår av dem, men så har jeg ganske lett for å få gnagsår uansett hvilke sko jeg bruker. Hælgrepet er ikke så bra, som kan være grunnen til at jeg får gnagsår. Lundhags har nå utviklet nye innersko med bedre hælgrep, som virker bedre, men vi har ikke testet dem nok til å kunne si om det gjør forskjell på gnagsårene.
Publisert 20.5.2009
Lignende artikler: Sko på sommeren • Gnagsår (skavsår) • Impregnering av skor